Norsk gass til Europa - en suksesshistorie fra Haugalandet

Lillejulaften 1969 er en merkedag i det norske olje- og gasseventyret. Riggen «Ocean Viking», eid av det amerikanske selskapet Phillips skulle i august det året bore den siste brønnen i Nordsjøen. Etter noen dager traff boret en lomme som inneholdt gass under høyt trykk. Flere borehull avslørte det som skulle vise seg å være et av de største olje- og gassfeltene til havs - Ekofisk. Ingen ante på den tiden rekkevidden av hva disse funnene skulle si for oppbyggingen av velferdssamfunnet vi er en del av.

Norge er i dag verdens tredje største gasseksportør og forsyner Europa med nær 25 prosent av det totale gassforbruket. Distribusjonen av all gass fra plattformene i Nordsjøen og de store prosessanleggene på land skjer fra Karmøy. I 2001 opprettet Olje og energidepartementet Gassco AS som et nasjonalt, statlig aksjeselskap. De skulle være en nøytral aktør, uten kommersielle interesser, som fikk ansvaret for all transport av gass fra den norske kontinentalsokkelen. De eier verken rørledninger eller terminaler, men har et overordnet operatøransvar på vegne av nesten 20 eiere, og rundt 35 brukere.

Med på noe som er større enn meg selv

– Jeg opplever at jeg er med på noe som er større enn meg selv, ved å genere store verdier til Norge og levere gass som energi til Europa. De siste 20 årene har jeg ikke hatt en eneste kjedelig dag på jobb, men mange meningsfulle oppgaver, sier haugesunderen Kristin Kinn Kaste stolt.

Hun har vært med fra starten på Karmøy i 2001, litt som den berømmelige poteten, som har vært borti det meste av arbeidsoppgaver. I dag er hun leder for anleggsstyring, som innebærer å ta hånd om sikker, pålitelig og effektiv drift av anleggene i det norske transportsystemet.

– Vi er stolte over å drifte et av verdens mest pålitelige og effektive transportsystem for gass. Et system som kobler sammen olje- og gassfelt, prosessanlegg i Norge, plattformer og mottaksterminaler i Europa og representerer noe av det ypperste av norsk ingeniørkunst.

MENINGSFULLE ARBEIDSOPPGAVER: Kristin Kinn Kaste har vært ansatt hos Gassco helt fra starten, og gleder seg stort over meningsfulle og varierte arbeidsoppgaver.

Den første rørledningen, Norpipe, ble satt i drift i 1977 ut fra Ekofiskfeltet. Rørledningen er 440 kilometer lang. I dag er det mer enn 9000 kilometer med rørledninger som skal passes på.

– Alle installasjonene våre har lang levetid. De trenger likevel å passes på. Vi sørger for god langsiktig tilstand gjennom kontinuerlig overvåkning, inspeksjon og vedlikehold. Nye krav innen sikkerhet og miljø sammen med aldring over tid, og ikke minst den rivende teknologiutviklingen vi har hatt i vår bransje medfører at vi av og til gjennomfører oppgraderinger på våre anlegg. Et eksempel er den omfattende oppgraderingen til flere milliarder som vi gjennomførte på Kårstø-anlegget i 2010. Dette må til innimellom. Takket være god ivaretakelse og kontinuerlig forbedring og utvikling fremstår systemet som fortsatt konkurransedyktig den dag i dag, og dette har hele tiden vært en viktig målsetting for oss. Og så er det viktig å poengtere at dette gjør vi ikke alene, men sammen med sentrale tjenesteytere som eksempel Equinor og Shell som i det daglige drifter flere av våre anlegg.

På Bygnes dirigeres gassmolekylene ut til Europa

På Bygnes, med blikket ut mot Karmsundet og Norges travleste skipslei, ligger kontrollsenteret som er hjertet i distribusjonen av naturgassen. Her dirigeres gassmolekylene på en lang reise fra råvare i et reservoar under produksjonsfeltene, via foredling i et norsk prosessanlegg, til brukervennlig energi, som tas imot av Gasscokollegaer i Europa før videre distribusjon.

– Senteret er døgnbemannet og i det avanserte kontrollrommet kan transportingeniørene sjekke gassens trykk, temperatur, sammensetning og hvor mye det enkelte felt produserer. Jevnlig må de håndtere små og store hendelser, uten at dette skal forstyrre leveransene. Imponerende er det at vi klarer å levere gass med nær 100 prosent tilgjengelighet i markedet. Foruten levering av tørrgassen i rørledninger, er det forskjellige andre våtgasser som skilles ut og fraktes ut fra prosessanleggene med skip. Alt styres fra kontrollsenteret, sier Kinn Kaste.

Naturgass fra Norge reduserer CO2 utslippet

Allerede er naturgass fra Norge en viktig del av energibildet og FNs klimamål i forhold til reduksjonen av CO2. Det forbrennes enda mye kull i Europa, men med et skifte til gass vil utslippene halveres.

– Siden 1990 er CO2-utslippene redusert med 40 prosent i EU-området, og hovedgrunnen for dette er overgangen fra kull til gass. Gassen fra Norge har et lavere klimagassavtrykk enn annen gass, og stadig jobber vi med å begrense dette avtrykket. Prosessanleggene Nyhamna og Kollsnes er hel-elektriske, med fornybar energi fra det norske strømnettet. Kårstø er delvis elektrifisert, så her studerer vi løsninger for å redusere klimaavtrykket ytterligere, sier Svein-Erik Losnegård fra Haugesund, programleder for Sustainable Development i avdelingen for forskning og utvikling.

Han ser ikke på andre energikilder som en trussel mot naturgass.

– For å minske utslippene og nå målene Europa har satt seg må det satses mer på fornybar energi fra sol og vind, og hele energisystemet må integreres i større grad enn det er i dag. Her vil transportsystemet for naturgass være sentralt for kunne å bringe ren energi til forbrukerne. Hydrogen kan produseres fra naturgass med tilnærmet null utslipp, og dette kan legge til rette for en oppskalering av ren energi i tillegg til å sikre en forutsigbar energiproduksjon, uavhengig av vær og vind.

For å få til dette er det også viktig å kunne fange CO2 og lagre denne på en sikker måte. Her vil Langskip-prosjektet til regjeringen, hvor Gassco har hatt en sentral rolle, være et viktig skritt på veien, sier Losnegård. 

OPPTATT AV FRAMTIDEN: Svein-Erik Losnegård, ansatt i Gassco sin avdeling for forskning og utvikling er opptatt av framtiden. Han jobber med mange spennende forskningsprosjekter for å redusere klimaavtrykket for gass som energikilde, og se nye muligheter for transport av flere energiformer.

20 åring med spennende blikk på framtiden

– De 20 årene med Gassco har vært en spennende reise med flere kvantesprang utviklingsmessig. Utviklingen vil skyte videre fart i årene som kommer, og det har aldri vært mer spennende å jobbe i energibransjen, sier Kristin Kinn Kaste.

Siden 2001 har Gassco stadig videreutviklet sin rolle. I tillegg til å drifte gasstransportsystemet har de også ansvar for helhetlig videreutvikling av systemet. Som eksempel innebærer dette at nye gassfunn på norsk sokkel er pliktet til å kontakte Gassco for å sikre en helhetlig gasstransportløsning til det beste for norsk sokkel. Gassco er arkitekten som tegner framtidens infrastruktur og peker på muligheter og ser løsninger med et nøytralt blikk. Det å sikre framtidsrettede og bærekraftige løsninger for å opprettholde transportsystemets konkurranseevne i fremtiden er avgjørende for å følge veien mot et nullutslippssamfunn.

– Jeg tror Gassco vil bli enda mer sentral i hvilken retning energibransjen vil utvikle seg. Vi deltar i flere forskningssamarbeid med selskap og institusjoner som er ledende innen sine fagfelt. I mange år har vi vært involvert i dette med lagring av CO2 og utvikling av rørledninger for transport av hydrogen. Spennende prosjekter, som når de blir fullt ut realisert tar FNs bærekraftmål om tilgjengelig ren energi for alle på alvor, slutter en optimistisk Svein-Erik Losnegård.